På tur med "Lille Tove"

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

 

Lille Tove er en seilbåt som eies av Hans Haug i Moss.  Sommeren 2003 hadde han bestemt seg for å seile fra Moss til Lofoten.  Jeg var med fra Florø til Ørlandet rett utenfor Trondheim.

Noen opplysninger om "Lille Tove"

 

Eier:
Seilnummer:
Båttype:
Bruk:
Hjemmeside:
Hans Haug
NOR-6005
Mamba 37 Special
Tur og regatta
http://home.no.net/hasse38

 

Turen startet med at jeg tok fly fra Gardemoen til Florø.  Flyreisen gikk riktig fint med et tomotors propellfly fra Danish Air Transport. Flyet var malt i friske farger.

 

Danish Air Transport Florø sett fra luften
 

Lille Tove lå rett ved Quality Hotel I Florø.  Her møtte jeg Hans og Åge.  Åge var i familie med Hans, og han hedde vært med fra Stavanger.

Vi seilte ikke så langt hver dag.  Planen var ca 30 nautiske mil.  Vi la til kai hver kveld.  Etappene jeg var med på var:

Florø - Måløy
Måløy - Sandshamn
Sandshamn - Ålesund
Ålesund - Bud
Bud - Kristiansund
Kristiansund - Kongensvoll
Kongensvoll - Brekstad på Ørlandet

På de to siste etappene så stemte det dårlig med 30 nautiske, for den nest siste ble nesten 60 og den siste ble bare 12

 

 

Her ligger Lille Tove forrann Quality Hotel.
Hans har vært på tur med hunden sin dachsen "Fender".
Her er Hans med Åge som rormann.

 

Første etappe til Måløy gikk helt uten dramatikk.  Været var noe skyet, men vinden var passelig og retningen var slik at vi kunne seile mesteparten av veien.  Åge passet rattet.  Hans navigerte og jeg satt for det meste å latet meg.  Vi fant greit fram til gjestebrygga i Måløy, der vi fortøyde "Lille Tove".   Rett ved brygga lå en Kivi butikk.  Do og dusj var litt lenger unna, for da måtte vi ned til drosjesentralen.  Det var dama der som var sjefen for fasilitetene.  Hun var både blid og hyggelig.  Det er en spesiell ting med Måløy gatene har nummer slik som i New York.
 

Åge var heismontør og flink til å lage mat.  Rene gourmet kokken i forhold til meg og Hans.  Hans syntes Åge brukte mye kjøreler og gass, men Åge lot seg ikke affisere av slike bagateller.  Han hadde fått beskjed av familien å sørge for at Hans spiste ordentlig.  Om morgenen laget han god kaffe på pressekanne.  Etter at han mønstret av ble det kaffe på Hansemetoden (Pulverkaffe).  Er pulverkaffe en seilerting?  Det går å drikke, men jeg synes den har en spesiell litt bitter smak. 

Nå har jeg med tiden vært med i flere seilbåter, og blitt servert pulverkaffe både her og der.  Det er en veldig lettvint måte å lage kaffe på.  Siden jeg er notorisk lat, så liker jeg lettvinte løsninger.

 

Her er gjestebrygga.  Veldig bra plassert i forhold til skipshandelen.  Problemet var at det så ut som om den hadde vært nedlagt noen år. I Måløy lå kystvakten.  Skipet var mye større enn det jeg hadde trodd.
Redningsskøyta Emmy Dyvi lå også i Måløy.  Der fikk vi råd om hvor det var bra og overnatte neste dag.  Senere på sommeren hadde de eskortetjeneste rundt Stadt. Her mønstrer Åge av.  Han tok hurtigbåten tilbake til Stavanger.
 

Neste dag var det bare meg og Hans igjen i båten.  Det var ikke helt sant.  Fender var fortsatt med. Rundingen av Stadt gikk helt greit.  Det var noe dønninger så jeg ble litt kvalm.  Men heldigvis aldri sjøsyk.  Nå hadde rormannen mønstret av men vi hadde faktisk en god erstatning i autopiloten.  Når en går lange rette strekk er den utrolig deilig å ha.  Kunne godt tenkt meg autopilot i min egen båt.

 

Her sitter jeg å styrer.  Du kan se at jeg ser litt kvalm ut.  Selv om vi hadde autopilot var det greit å styre litt.  Det hjalp mot kvalmen. Her har vi passert Stadt
 

Sandshamn var en positiv overraskelse.  Fin gjestebrygge og nye pene lokaler på land med WC og dusj.  I samme bygget var det pub.  Beteningen var veldig hyggelig.  Skulle det være noe å klage på, så måtte det være ølet.  Det var ikke spesielt godt, men det skled ned.  På Sandsøya var det mange bondegårder.  Det skal finnes en spennende hule der også.  Men det var langt å gå, så den fikk vi ikke sett.

 

Slik så gjestebrygga ut på Sandshamn Her er en fra lokalbefolkningen

 

Nå gikk turen mot Ålesund.  Det var fortsatt fint vær.  I Ålesund ble det veldig vanskelig å finne plass til båten.  Muligens fordi det var dragebåtfestival der.  De hadde stengt av den indre delen av havnen.  Det var der gjestebryggene var.  Først fortøyde vi et sted, men der hadde vi antakelig havnet under brygga ved lavvann.  Det er stor høydeforskjell på vannet.  Ved Ålesund er det nesten 2 meter.  Fortøyning langs en skipskai med en liten seilbåt er ingen enkel sak.  Det beste er om du kan finne en flytebrygge.  Vi fant ingen ledig, men vi fikk ligge utenpå en stor stål seilbåt.  Litt senere på ettermiddagen kom en ung gutt og skulle ha 80 kroner for kaileie.  Det var dårlig med fasiliteter på land.  Hans syntes at 80 kroner var blodig pris for en så elendig plass.  Enda verre ble det når det plutselig dukket opp en hurtigbåt som skulle ha plassen vår.  Vi hadde betalt for en plass vi ikke kunne ha!  Det burde havnevakta fortalt oss når han innkrevde de 80 kronene.  Vi flyttet oss 2 ganger til og da hadde Hans rukket å bli skikkelig, sur og jeg var mildest talt oppgitt.   Huff og huff Ålesund, dette var slett ikke bra.   

Ellers i Ålesund så var vi å så på akvariet (Atlanterhavsparken) .  Det var veldig flott.  På kvelden gikk vi tur i byparken med Fender, slik at han fikk tisset på Apeskrekktreet.

 

På vei inn til Ålesund.  Til høyre på fjelltoppen (Aksla) finnes det en restaurant.  Fra byparken kan en gå opp en  trapp bestående av 418 trinn til restauranten. Det er ikke lett å fortøye inntil en slik brygge.  Særlig ikke når tidevannsforskjellen er nesten 2 meter Dette er apeskrekktreet.  Disse trærne vokser vanligvis i skråningen på Andesfjellene i Chile. Treet i byparken er er rundt i toppen et tegn på at det er gammelt.
 

Neste dag bar det videre til Bud.  Bud er siste stoppested før Hustavika.  Nå hadde vinden snudd, og vi fikk den rett i mot.  Siden Hans ikke skulle bruke alt for lang tid på turen, var det ikke annet å gjøre enn å starte motoren.  For motor gjorde "Lille Tove" ca 6 knop.  Med vind og særlig om det ble ble mye sjø i mot, falt farten til ca 4 knop. 

På vei inn til havna i Bud gjorde vi en liten miss.  På sjøkartet så det ut for oss som om moloen var tett og at vi skulle rundt en liten holme for å komme inn i havna.  Men der var det alt for grunt.  Hans, som har ganske kort lunte, utbrøt ganske irritert:  "Det går da ikke an å anbefale en havn som en ikke kan komme inn i på lavvann".  (Meningen har jeg i alle fall gjengitt - Det er mulig språkbruken var betydelig mer krydret)  Nå var det faktisk åpning i moloen, men på det kartet vi hadde var den tett som ei potte.

 

Her ligger vi i Bud havn.  Som du ser så er det åpning i moloen Fiskehavna på Bud
På toppen av fuglefjellet er det et kystfort. Hans og Fender på vei ned fra fuglefjellet.  De hadde jukset lite grann i Bud ,for det var satt opp trehyller i fjellsiden som fuglene kunne hekke på.
 

Fra Bud bar ferden ut over Hustavika.  Til å begynne med kan man gå innaskjærs, men på slutten må en ut på havet.  Vi var fortsatt heldige med været, bortsett fra at vi hadde motvind.  For ikke å ta noen unødige sjanser gikk vi innenfor Averøya.  Videre bak Tustna Stabben og Ertvågøy.  Underveis ble vi klar over at vi antakelig ikke kunne komme ut Aursundet fordi broen der var for lav.  "Lille Tove" rager faktisk 17 meter opp i luften.  Vi bestemte oss for å gå tilbake til Kristiansund.

 

Båten vi møter er hurtigruteskipet Richard With Været ble aldri verre enn dette.  Her stamper vi for motor rett i mot bølger og vind. Her er vi i Kristiansund

 

Vi var engstelige for at Kristiansund skulle bli en like dårlig opplevelse som Ålesund.  Det ble det heldigvis ikke.  Havna var helt grei, og vi tanket diesel fra en lekter som lå rett ved gjestebrygga.  Det var faktisk ganske hyggelig pris på dieselen til tross for at vi ikke hadde medlemskort.  Nå begynte turen å nærme seg slutten for mitt vedkommende.  Vi bestemte oss derfor for å gå på restaurant denne kvelden.  Vi fikk anbefalt Sjøstjernen og der spiste vi ostegradinert hellefisk.  Til dessert tok jeg Creme_Brulee.  Den var ikke like god som den jeg har spist i Son noen ganger.  Det var på ingen måte noe usmak, men konsistensen var for mye lik karamellpudding.  (Bare som et tips til kokken)

Neste dag var vi veldig usikre på hvor langt vi skulle gå.  Vi fant noen plasser på innsiden av Hitra.  Det ene stedet het Vågen.  Stedet var nevnt i en bok over gjestehavner vi hadde.  Det er den boka du får om du er medlem av redningstjenesten.  Når vi kom til Vågen  var det for grunt til at vi kunne komme inn til land, og stedet ville jeg heller benevnt som en uthavn enn gjestehavn.  Vi dro skuffet videre.  Vinden var rett i mot opp hele Trondheimsleia.  Det ble mye motorkjøring og litt kjedelig.  Med autopiloten på var det bare å speide litt i ny og ne.  Vi slo i hjel tiden med å spille Yatzy.  Litt senere på dagen koste vi oss med spekeskinke, og som dessert spilte Hans på keyboardet sitt.  Vi fant ingen bra overnattingssteder på Hitra.  Vi ble enige om at vi fikk gå mye lenger enn planlagt.  Til slutt kom vi fram til et bra sted som het Kongensvoll.  Der var det gode fasiliteter på land, og det var båtverksted der.  Hans fikk sveiset sammen en brakett som holdt clam cleaten på storseilskjøtet.  Det betalte Hans bare 50 kroner for!  Går det an å leve av å drive verksted da?  Snilt var det i alle fall.

 

Fender var en kjekk og grei langhåret dachsegutt. Her koset vi oss med Skinke og flattbrød mens vi tøffet i snekkefart opp Trondheimsleia. Det var ikke måte på hva Hans hadde med seg i båten.  Her spiller han kostervalsen.

 

Den siste dagen ble det en kort etappe over til Ørlandet.  Til å begynne med var vindretningen slik at vi akkurat klarte å legge en skarp kryss.  Men ca. klokken 12 var det noen som skrudde av vifta og det ble helt stille.  Da var det bare å starte motoren igjen.

Vi kom til Brekstad midt på dagen.  Vi var akkurat ferdig med å fortøye båten, da hurtigbåten til Trondheim kom.  Jeg hoppet ned i båten og fikk pakket tingene mine i en fei.  Jeg løp bort til hurtigbåtkaia uten å få sagt ordentlig adjø til Hans, men jeg rakk båten.  Etterpå oppdaget jeg at jeg hadde glemt de vanlige skoene mine, så de fikk seg en seiltur helt til Lofoten.  Fra Trondheim tok jeg drosje til Værnes og derfra med Norwegian til Gardermoen.   Til sist bar det hjem til Moss med flybussen.  Jeg ringte å sa takk for turen til Hans etter at jeg hadde spist middag og slappet litt av på sofaen.

 

Ja - ja     Det var den turen.  På den siste delen hadde tingene skjedd så raskt at jeg knapt nok hadde rukket å fordøye inntrykkene.  Selv om turen kanskje bar litt preg av å være en transportetappe hadde vi for så vidt tatt oss god tid.  Vi hadde seilt gjennom mye flott natur og vi hadde vært svært heldige med været.  Man får likevel aldri utforsket stedene man kommer til godt nok.  Kanskje en annen gang -  Turen gav absolutt mersmak.

 

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Nå har Hans kommet trygt tilbake til Moss og "Lille Tove" ligger på den vanlige plassen sin igjen. 

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

PS

Navnet er fortsatt "Lille Tove" (+ett eller annet nummer) Men båten er helt ny. 

Hans gikk med store planer om å kjøpe seg leilighet på Grand Kanari, men han kjøpe ny seilbåt i stedet.  Jeg tror jeg har nevnt det før: "Er man båtgal, så er man båtgal"  Den nye båten er en Beneteau Oceanis 393. 

Hans var en dyktig regatta seiler.  Han er ikke like ivrig lenger, men slikt setter sine spor så han har utstyrt båten med "Preformance Rigg"  dvs. høyere mast og bedre seil.

 

Bilde over er et reklamebilde av en Oceanis 393, men bildet under er av nye "Lille Tove".  Bildet ble tatt på en tur der jeg var med Hans til Skagen.

 

Kanskje lager jeg en ny siden om denne turen, og om hvordan vi aldri fant
                                                                                    Holger Drachmanns grav

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Tilbake til Båtsiden:                Tlbake til Huset:   

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~