Larsens Seilbåtordliste:

56 punkter med visdom,
som må brukes helt på egen risiko!

Dersom du har funnet fram til denne siden bør du ta deg tid til å lese denne forklaringen om hvordan siden kom til.  Når den ble påbegynt hadde jeg fortsatt motorbåt.  Jeg hadde likevel vært med Hans på tur mellom Bergen og Trondheim og en tur med Sven til Skagen.  Jeg tror også at jeg hadde vært med i båten til Trond  og seilt litt regatta.  Den eneste erfaring jeg hadde med seilbåt før jeg ble med på disse turene, var fra den gangen jeg og Thor-Arne seilte Gazelle på Kurefjorden. (I dag er han en av de få i Norge som har en Flying Dutchman).  Det var ikke så mye jeg kunne av seilterminologi.  Jeg hadde lært meg at tauet en strammet og slakket fokka med het skjøte, for det hadde vært jobben min ombord i Gazellen. 

I de større seilbåtene oppdaget jeg mye rart.  Ting som jeg verken kunne navnet på eller forstod hva det skulle brukes til.  Det var da jeg fikk den glitrende ideen at her kunne jeg hjelpe både meg selv og andre ved å lage en forklaring til mange av de rare ordene.  Etter å ha laget denne siden, synes jeg, at jeg har fått litt bedre tak på det hele.  Jeg har etter hvert orientert forklaringene inn mot det mer sakelige, men det har aldri vært meningen at alt skulle være 100% korrekt.  Mer en artig sak beregnet for landkrabber som hadde blitt invitert ombord i seilbåt.  Enkelte av forklaringen gjelder ikke bare seilbåter, men båter generelt.  

Nå har jeg kjøpt meg en seilbåt selv og ansvaret for det, kan i stor grad tilskrives de overnevnte personer.  Eller var det prisen på diesel?   Samme kan det være, og skulle du finne noe nyttig her så velbekomme. 

Nå har du blitt advart.        

 

           
Under finner du en del nøkkelord.  Denne gangen har jeg forsøkt å ordne dem alfabetisk. Det er bare å klikke på et ord, så kommer du til rett til forklaringen.  Ellers går det selvfølgelig fint å bevege seg nedover på vanlig måte.


Akter  Avlaster  Babord  Babystag  Bakke  Baug  Baute  Bermudarigg  Bidevind  Blokk  Bom  Bombeslag  Bomuthal  Bomvang  Bras  Broach  Brøkdelsrigg  Blue Peter  Bus  Bysse  Cleat  Cockpit  Cunningham  Death roll  Dekk  Draft  Dørk  Entre  Fall  Falle av  Fender  Finhal  Fittestikk  Fokk  Gennaker  Genoa  Grisegard  Halser  Hekk  Jibb  Katamaraner  Kick  Kullseile  Kjøl  Kjølbåt  Kjølsvin  Kompass  Krenge  Kryss  Kuvending  Lazybag  Lazyjacks  Lens  Lensetakkel  Le  Lik  Lo  Loffe  Logjerrig  Lus  LYS  Løpende Rigg  Løygang  Mast  Masthead  Matchracing  Navigasjonsplass  Pantry  Peeling  Pidestall  Plett  Preventor Pullpit  Pulverkaffe  Pushpit  Pålestikk  Ratt  Regatta  Rekke  Rekkestøtter  Reling  Rev  Rigg  Ripe  Rods  Ror  Rorkult  Seisinger  Salingshorn  Seil  Skaffe  Skaffetøy  Skjøte  Slag  Slør  Spiler  Spinnaker  Sprayhood  Spri  St. Elms Ild  Stag  Stalle  Stikk i skjøte  Storseil  Styrbord  Stående rigg  Sugge  Talje  Trim  Trimaraner  Twist  Tyskerskjøte  Vant  Vindøye  Vinsj     

 

Avlastere og Cleats:

På toppen av avlasteren kan en skrive hva den brukes til.  Siden bildet er fra min egen båt så vet jeg at sett i fra venstre så er: Gult og hvitt tau = genoa-rulle.  Grønt = 2. rev.  Blått = genoa-fall.  Gult = 1. rev.  Rødt = storseil-fall.  Hvitt = løygang.  Jeg har flyttet litt om på tauene nå, i et forsøk på å få det enklere.

  Når en har strammet for eksempel storseilfallet vil en selvsagt at tauet skal forbli stramt.  Da er avlasteren god å ha.  På bildet til venstre ser en 6 stykker.  Fem er lukket og en er åpen.  Når avlasteren er lukket kan tauet strammes, men det slakker seg ikke.  Tauet kan bare bevege seg en vei.  Vil en slakke tauet må avlasteren åpnes.  Da brettes hådtaket på toppen forover slik som det er gjort på den ene av de i bildet til venstre. 

Aaaaa - Forsiktig, for nå raser tauet ut og seilet ned.  Om du ønsker å utføre denne handlingen mer kontrollert, så legg tauet rundt vinsjen før du åpner avlasteren.

Det finnes flere forskjellige hjelpemidler som stort sett gjør det samme som en avlaster. Cleats eller clamcleats er veldig vanlige.  Se bildene til høyre.

 

 

 

Baug - Hekk - Akter - Å bakke:

  Baugen er foran på båten.  Hekken er i haven.  Men er du i båt så er det bak, og der er akter også.  Av dette følger:  Den bakere kanten på seilet heter akterlik.  Dersom båten er flat bak, så heter hekken akterspeil.  Bakover heter på båtspråket akterover.  Når en båt bakker så bærer det ikke utforbakke, men den beveger seg bakover.  Nei - Tenk ikke engang på ordet rygge.  For en seiler er det en plass i Østfold der det finnes en flyplass.  

Denne baugen fant jeg i Skagen

 

Hekken på Adele

 

Blokk:

Blokker er trinser som tau kan løpe rundt.  Med flere blokker kan man lage en talje, og med den kan man samle opp masse fint tau.  Det blir lettere å stramme tauet på denne måten, men en må dra lenger.

Lengst til venstre er en moderne blokk med kulelager.  Blokkene brukt i de to taljene er av en eklere konstruksjon. 

Har en satt flere blokker sammen kalles de toskåret - eller treskåret talje.

 

Bom:
En stygg sak som stikker ut fra baksiden av masta.  Der henger den og dingler i underkant av storseilet.  Bommen er som en slags horisontal mast.  Bommen er festet til masta med bombeslaget. Det er et hengsel som kan bevege seg både vertikalt og horisontalt.  Ved hjelp av bommen kan en slakke og stramme underliket i storseilet.  Inni bommen er et tau som går rundt ei blokk bak på bommen.  Når tauet strammes strekkes seilet bakover slik at underliket strammer seg.  Denne anordningen kalles bomuthal.  Vet å stramme kick og skjøte senker en bakkanten på bommen slik at akterliket strammer seg. 

Bildet viser en ganske alminnelig bom på en turseiler.  Det er to ting som indikerer at båten er en turseiler.  Det ene er at storseilskjøte er festet ca midt på bommen (rødt tau uthevet for å synes bedre). Det starter ved en liten løygang på hyttetaket og avsluttes på hyttetaket litt lengre bak i en avlaster.  Det er for å slippe å ha så mye tau oppe i cockpiten.  Det andre er lazybaggen på toppen av bommen.  Den gjør det enkelt å pakke vekk seilet.  Det aller enkleste er likevel rullemast.

På en regatta båt tar en ingen bekvemmelighetshensyn.  Der er de bare opptatt av å gjøre det best mulig rent seilmessig.  Skjøte festes bak på bommen, siden det er best rent styrkemessig.  Derfra går det ned til løygangen som gjerne sitter rett foran rattet.  Lazybag og lazyjacks brukes ikke.  Det er bare noe dritt som ødelegger vindstrømmen langs seilet.

Bommen er en solid sak som det ikke er lurt å komme i veien for.  Når båten slår  (Seilbåter er ganske aggressive for de slår stadig vekk) ligg unna bommen.  Enda verre er det om båten skulle få en ufrivillig jibb eller kræsj-jibb da kommer bommen virkelig susende.  (Jibb er skumle saker som har fått sin egen forklaring).

Jeg må bare innrømme at de fleste moderne turbåter har bommen høyt nok oppe til at vi som ikke er så fryktelig nysgjerrige (veldig høye) går greit klar.  Er du over 190cm anbefaler jeg at du sjekker klaringen ved at du stiller deg under bommen.  Dersom avstanden er liten, så vær oppmerksom på at når kick og storseilskjøte er stramme så vil bommen bli lavere. 

Det er skrevet mye tull og tøys på denne siden, men det å få bommen i hodet er kanskje en av de farligste tingene som kan skje ombord i en seilbåt.  Vær oppmerksom dersom du står oppe på dollbordet eller på benkene i cockpit.  Det beste er om mulig å la det være.  Seiler båten i medvind (lens) og det er grov sjø vær ekstra påpasselig.  Til og med jeg kjente en som fikk bommen i hodet og døde.  Det skjedde på ei seilskøyte.

 

Broach:
Det skjer når båten presses hardt og legger seg mye over på siden.  Luft kan bli sugd ned langs ror eller kjøl.  Da mister båten taket i vannet. (Kaviterer)  Skjer dette går båten dit den selv har lyst til, som regel vrenger den opp mot vinden.  Broach stoppes lettest ved å slippe ut seilet slik at vindtrykket avtar.  Snakker du med en som har seilbrett og han skulle nevne "spin-out", så mener han det samme som broach.  (Gode norske uttrykk, tror jeg?)

 

Bus:
  Seilet er flatt ikke slett.  Unnskyld - Jeg mener motsatt:  Slett ikke flatt.  Seilet har en viss dybde (utposning).  Det er denne dybden som betegnes som bus.  Hvordan busen i seilet skal være har det vært spekulert mye på.  Man kan regulere busen ved å justere på skjøte, underlik, kick og fall.  (Ble det mye på en gang?  Det meste blir forklart om du leser videre)  Noen båter har et tau fra bom eller dekk som er festet i masteliket ca 20 - 30 cm. over bommen.  Dette kalles "cunningham" og hjelper ytterligere til med å tilpasse strammingen av masteliket.  OK - Nå ble det for mye for meg også.

Hvordan busen i seilet er, har stor betydning for hvor effektivt seilet utnytter vinden.  Jeg skal ikke driste meg til å forklare for mye teori, (for her finnes det mye) men stort sett gjelder det å ha mye bus i lett vind og flatere seil i sterk vind.

På store båter er det som regel en mann som har ansvaret for at busen i seilet til enhver tid er riktig - Han kalles selvfølgelig for Busemann.  Neeeii - Dette er bare tull, men det kan muligens være mitt forslag til navn på personen som har ansvaret for storseilet?

Bildet viser at det mørke storseilet har en utposing eller bus.

 

Cockpit:

 

 

 

 

 

 

 

Jeg kom plutselig på at jeg muligens måtte forklare hva cockpit var for noe.  Det er den nedsenkede plassen bak masta.  Der er det som regel benker å sitte på.  Her er rattet eller rorkulten som en styrer båten med plassert.

Bildet er fra en cockpiten til en Jeanneau Sun Odyssey 40,3  Det er først og fremst en turbåt, derfor har den et stort bord midt i cockpiten.

Styrmann når dessverre ikke storseilskjøtet.  Det går bare fram til styrbord vinsj på hyttetaket.

 

Dekk og Dørk:

Dekk og dørk er stort sett gulvet på en båt.  Dekket er ute og dørken er inne, men dørken kan også være i cockpiten ute.  Var ikke den grei da?

Nei, i følge Kai som egentlig er skytebas men som har flere års erfaring fra både handelsflåten og marinen så var det helt feil å kalle gulvet i cockpiten for dørk.  Det er alltid tak over dørken

 
 

Det heter sjøkart ikke draft:

Når bestefar skulle ut med snekka si så tok han alltid fram draftet.  Dersom du mener at det er det samme som sjøkart, så hold det helt for deg selv.  Det heter bare sjøkart, og draft er helt feil.  En riktig seiler blir bare irritert om du skulle komme med et slikt ord.  Det er mulig at man brukte ordet draft i riktig gamle dager.  Da kunne nok sjøkartene betegnes som ufullstendige skisser. Det er betydningen av det engelske ordet "draft".  I dag vil det antakelig oppfattes som en fornærmelse mot det norske kartverket om du kaller sjøkartene deres for draft.  Men synes du at de er dritt dårlige så?
 

Fall / Falle av:
Muligheten for å falle av en seilbåt er absolutt til stede.  En god ide kan muligens være å ha en passelig lang livline og et vakeboard på beina.  Da slipper man å bli akterutseilt.  Se bildet som er stjålet fra "Partygirl". 

Når en seiler snakker om "fall", så tenker han nok først og fremst på de tauene som brukes for å heise seilene.  Seilere er kanskje litt negative i tankegangen.  Ordet passer bra når seilet skal ned, men først må det jo opp - Så: Hei falleri - Hei fallera.

Dersom du skulle høre snakk om å "falle av" er det som regel ingen grunn til panikk.  Skipperen har sikkert ingen planer om å kaste noen på havet.  Det som menes med å falle av er at båten skal falle av i forhold til vinden.  Kursen endres slik at båten ikke seiler like skarpt opp mot vinden. 

 

Fender:
Bikkja til Hans heter Fender.  Det er en langhåret Dachs.  Fasongen kan minne litt om fendere ombord i en båt.  De er som oftest pølseformede.  Fendere er støtputer.  De brukes som oftest mellom båt og brygge eller mellom båter. 

Dersom du ikke er så vant med båt og muligens har kjent deg litt unyttig ombord, kan du forsøke å imponere litt når turen nærmer seg slutten ved å si: "Jeg kan henge ut fendere".  Da er det innmari fint om du kan knyte et halvstikk.  Selv liker jeg best å feste fenderne med et dobbelt halvstikk rundt rekka og en ekstra sikring rundt tauet ned til fenderen.  Dersom du pleier å ha dårlig tid når du skal ha vekk fenderne så finnes det en variant av dobbelt halvstikk som er rask å løsne. Da stikker man tampen tilbake slik at man får slipp ved avslutningen av det doble halvstikket. Det er denne varianten som er benyttet for å feste gitaren på bildet. et Se knutesiden:  knuter  

Jeg går ut i fra at fenderne ikke ligger å slenger på dekket.  Det kan muligens gå an på en veldig kort tur, men stort sett så er det skikkelig amatørmessig.  Farlig er det også.  Ligger fendere og slenger på dekk eller dollbord er det fort gjort at noen snubler i dem.  Pakk vekk fenderne når de ikke er i bruk! 

Kommunikasjon er vanskelige greier siden mange ord ikke er entydige.  Her om dagen hadde jeg besøk av Hans og bikkja hans.  Her ble det mye hans?  Fender er som nevnt tidligere en langhåret dachs.  Christian vår yngste sønn hadde ikke sett Fender tidligere, så han spør Hans om hva hunden heter?  Fender svarer Hans.  Jøss, sier Christian tydelig imponert.  Er han oppkalt etter en gitar?

 

Finhal:

  Er du regattaseiler så har du finhal.  Det er en av de tingene som viser at seilbåten er en racerseiler.  Det blir nesten som på biler.  De som har maksimalt med felg og minimalt med gummi er racerbiler. 

Hva finhal er for noe?  Det er en ekstra talje som sitter på tampen av storseilskjøtet.  I den enden som vanligvis er fast på turbåtene.  Med finhalet kan en regulere storseilskjøtet mer nøyaktig, og siden utvekslingen blir større kan en stramme storseilskjøtet ennå hardere.  

På bildet så er storseilskjøtet det røde og gule tauet.  Det hvite og røde til venstre er finhalet.

Den sorte skinna som går på tvers av cockpiten heter løygang.

 

Fokk:

Trekantet seil foran på båten. Dette seilet går fra baugen og bort til masta.  Jeg tror det er et fint seil i mye sjøfokk.

En bra ting med fokk er at siden hele seilet er foran masta så kan fokka lages selvslående.  Det betyr at når båten slår går fokka automatisk over til riktig side.  Arrangementet er vis på bildet.  Her er skjøtet ført fram i baugen, før det går tilbake til cockpit.  Jeg tror det er vel så vanlig at skjøtet går fra blokka og opp i masta og ned igjen.

 

Genoa:

Trekantet forseil som går fra baugen og overlapper masta.  Var det en lur Italiener fra Genova som fant opp dette seilet tro? 

Hvor stor genoaen er, eller hvor mye den overlapper masta angis med nummer.  Genoa 1 er stor og - 3 er liten.  Genoa størrelsen kan også oppgis i prosent.  110% betyr at 10% er bak masta. 

De fleste turbåter har rullegenoa.  Det betyr at de kan rulles opp på forstaget.  De "hotte" båtene har ikke rulle, for da kan forstaget lages smekrere og seilet kan komme nærmere dekket.  Dessuten er moderne laminerte seil, ikke så godt egnet til å bli rullet opp.

 
 

Halser:
Halsen på et seil er hjørnet nederste og forrest.  Dette har ingen ting med din egen hals og gjøre.  Jeg har ikke helt forstått hvorfor, men seiler båten med vinden inn fra styrbord, heter det at den seiler for styrbord halser.  Kommer vinden inn fra babord heter det å seile for babord halser.  Kommer det ikke noe vind? - Ja, da er det kjedelig å seile.

 

Jibb / Slag:
En seilbåt jibber , når den vendes med vinden og båten svinger så mye at seilet flyttes fra den ene til den andre siden av båten.  Da har båten passert vindøyet

En seilbåt kan jibbe helt av seg selv dersom styrmannen er ukonsentrert.  Dette kalles en ufrivillig jibb.  I mye vind og grov sjø må en passe ekstra godt på når båten lenser.  På vei ned en bølge kan den fort dreie så mye ut av kurs at seilet slår over fra den ene siden til den andre.  Siden skjøte på slike kurser er langt ute, vil bommen få lang vandring og god fart.  Seil og rigg utsettes for store påkjenninger når skjøte strammer seg og bommen bråstopper på den andre siden av båten.  Dette kalles en kræsj-jibb. 

Det er mulig å forhindre ufrivillig jibb ved å sette et tau helst fra ytterenden av bommen og forover på båten.  Dersom en ønsker bedre kontroll på dette tauet kan en la det gå fram til en blokk og tilbake til cockpiten.  Dette kalles en "jibe preventer" eller "jibe-guard".  Anordningen brukes ikke mye av vanlige seilere, jeg vet ikke hvorfor.  På seilskøyter er det mer brukt, men det er muligens fordi riggen rett og sett ikke vil tåle en kræsj-jib. 

Nå finnes det ferdiglagede anordninger som forhindrer bommen å slå ukontrollert fra den ene siden av båten til den andre.  En slik sak kalles bom brems.  Den består som regel av et tau som løper fra siden av båten opp til bommen der tauet passerer en samling av blokker og videre ned til den andre siden.  Blokkene reduserer farten på bommen om den slår over.  Det finnes også en type der blokkene er byttet ut med en gummibrems. "Gyb'easy"    

På et seilbrett så er jibbing et must, for da har du vinden i seilet mye lenger.  Brettet mister mindre fart, slik at det er mulig å holde det oppe i plan gjennom hele svingen.

Noen ganger i kraftig vind, og gjerne når man bruker spinnaker, kan båten begynne å legge seg over fra side til side.  Det kalles å rulle.  Rullingen kan utvikle seg så kraftig at en får problemer med å kontrollere båten.  Mister en all kontroll kalles det: "death roll".

 

Dersom båten svinges forbi vindøyet, men det skjer med baugen opp mot vinden  kalles det å "slå".  Samme operasjon kan også benevnes som:  "å gå over Stag"  eller "å baute".   Det er godt å ha litt å velge i, da blir livet ombord ikke så kjedelig.

Det å baute er en mye mindre farlig operasjon.  Det er først og fremst fordi bommen vil slå over fra den ene siden til den andre med omtrent samme farten som båten snur seg.  Derved får en mye bedre kontroll over seilene ved en slik vending.

Ligger båten på lens, men en ønsker å legge storseilet over på den andre siden (bytte hals), så er det raskest å jibbe.  Blåser det mye er det tryggere og mer skånsomt for riggen at en gjør en nesten 360o vending opp mot vinden.  Dette kalles en kuvending. Antyder navnet at dette ansees som en feigisvending?

 

Katamaraner og Trimaraner:

Har du noen gang fått høre at smaken er som baken, og den er delt?  Er seilbåten du er ombord i delt i to, så kalles den katamaran.  Har den tre avskilte skrog så heter båttypen trimaran.

Til engstelig damer:

Flerskrogsbåter ser veldig stabile ut, men de kan faktisk kullseile.  Bli heller med i en vanlig båt med ett skrog.  Sitt på skjeve, men vær trygg.

 

Kick / Bomvang:

Går skrått fra bommen og ned til masta. Brukes for å holde bommen nede, ellers kan den under lens brette seg opp mot masta.  Kick kalles oftest på norsk for bomnedhaler eller bomvang.  Bomnedhaleren kan være en vanlig talje, men på nyere båter er gjerne talja kombinert med en fjærende sylinder som samtidig løfter bommen.  Da slipper en at den faller ned på dekket eller hyttetaket når storseilet fires.  Denne kombinasjonen kalles rodkick. 

Bomvangen kan forandre den horisontale vinkelen til bommen, og er derfor et viktig hjelpemiddet for å trimme storseilet

 

Kjøl:



Her står Sven og passer på kjølen
Stor finne under båten.  En trenger sjelden å bekymre seg for kjølen.  Den bare er der og hjelper til med å holde båten i balanse og den begrenser båtens bevege sidelengs når en seiler med vinden inn fra siden.  Men kjølen stikker dypt ned i vannet og er mange seileres mareritt når båten beveger seg på grunt vann. 

Siden jeg har vært inne på regattabåter tidligere, så kan det være på sin plass å nevne at regattabåter ofte har smalere og dypere kjøler enn det turseilere har.  Du aner muligens hvor jeg vil hen?  I slike båter er de enda reddere for grunt vann. 

Små seiljoller har ofte senkekjøl.  Det vil si at kjølen kan løftes opp og fjernes helt.  Noen kjøler er hengslet og kan vippes opp.  Det kan faktisk være ganske store båter som har slike løsninger. Meget praktisk.

 

Kjølsvin:

 

  Bunnen inne i båten der alt griseri samler seg.  På trebåter er det den tykke stokken midt i bunnen av båten

 

 

 

 

Krenge:
Ante du ikke hva krenging var før du ble med i en seilbåt, så vil du snart få oppleve det der.  Seilbåter elsker å krenge, de gjør det hele tiden.  De krenger mye eller lite.  Dersom de krenger alt for mye kalles det å kullseile.  Da har båten gitt helt opp og lagt seg over på siden med seilet ned i vannet.

Ordet krenge brukes av andre enn seilere, og du har sikker forstått at det betyr å legge seg over på siden.  Mange særlig kvinner er redde for seilbåter for de synes det er skummelt at de ligger over på siden.  Husk da på en ting:  Desto mer båten legger seg over jo sterkere blir kraften fra kjølen som vil rette båten opp.  Vindkraften på seilene blir bare mindre.  Det er uhyre sjelden at en moderne seilbåt kullseiler.  Den slags er gjerne forbeholdt joller.  De har ikke noe ballast i kjølen.  Ballasten i båter med fast kjøl (kjølbåter) kan være av støpejern. men aller best er bly.

Båten på bildet er antakelig en First 36,7 siden jeg har stjålet det det fra klubbsidene deres.  Håper de synes det er fint at jeg reklamerer litt for dem.  Her ser du at båten ligger over på siden.  Mannskapet har klatret opp på rekka i et fortvilet forsøk på å få rettet den opp, men seilbåter er og blir skeive.

 

Kryss (e):
Kryss kalles det når båten seiles så skarpt den kan opp mot vinden, og den krysser når den seiles i sikk sakk mot vinden.  Uttrykket å seile bidevind betyr det samme som å krysse, men brukes merkelig nok ikke så mye lenger.  Er det fordi dette ordet ikke er engelsk, men kommer fra det hollandske "bij de wind".

Det er mulig min kjære Sissel (kona) blir sur nå, men hun forstår ennå litt mindre av seiling enn meg.  Dette skjedde mens vi krysset ut fjorden fra Stenungsund til Marstrand.  Det blåste friskt den dagen og da er hun alltid litt amper.  Plutselig kommer det: "Nå får du snart bestemme deg - På hvilken side av fjorden skal vi egentlig?"

Slik er det bare med seilbåt.  Vil en mot vinden så blir det både sikk og sakk.

Jeg burde antakelig ha fulgt rådet fra en eldre distingvert svenske:  "En gentleman krysser aldri"

Forstod du ikke hva han mente?  Det betyr at dersom du har med damer i båten, så vil du gjøre turen så behagelig for dem som mulig.  Da stresser du ikke med å krysse, men bruker heller jerngenoa'n.  (motor)   

 

Lens (e):

Lense er det samme som å late vannet (tisse).  Det kan også bety å tømme båten for vann.  Noen ganger har vi mange ord som betyr det samme, og andre ganger betyr det samme ordet mange ting. 

I en seilbåt kan det å lense bety at du seiler med vinden bakfra.  Nå kan en bra ting kanskje ikke presiserer godt nok.  Kommer vinden absolutt rett bakfra kalles det:  "platt lens".

  I en seilbåt er det best at alle sitter når de er på do og tisser.  Ellers blir det fort mye søl.  Jentene er flinke for de er ikke vant med annet, men guttene de gjør som regel som han på bildet straks de har stengt do døra.
 

Lensetakkel / Sjekkstag:
Vaier / tau som løper fra fokkestagets festepunkt i masten ned til dekk på hver side akterut.  Bra for gutta og holde i når de slår lens bak på båten?  Vel - Det er nok ikke derfor de er der, og dersom du er gutt og føler for å lufte utstyret bak på båten så er det antakelig bedre å holde i pushpit eller akterstag.  Svaret ligger så absolutt ikke i navnet.  Jeg tror jeg har sagt det før?  Jeg kan godt gjenta det, selv om det er med fare for å bli upopulær.  Seilere er litt sære!  De liker ikke at landkrabber skal forstå for mye av det som skjer ombord.  Derfor finner de på ord som rett og slett er forvirrende.  Er det på noe kurser lensetakler omtrent ikke brukes så er det på lens (medvind).  De brukes først og fremst når båten seiles på kryss (bidevind).  Lensetaklene strammes på lo side og slakkes i le.  Om de ikke slakkes på le side vil de komme i veien for storseilet.  For de som har slikt utstyr inngår lesetaklene som et viktig redskap i trimmingen av riggen.

Lesetakler medfører at det blir to ting ekstra å gjøre hver gang båten slår (vender opp mot vinden). På moderne båter har en forsøkt å fjerne lensetaklene ved at vantene ikke går rett ut til siden for masta, men er skrådd litt bakover.    

Etter hvert har jeg funnet ut at de aller tøffeste regattabåtene faktisk ikke har vanlig akterstag.  Storseilet på disse båtene er nesten flatt på toppen. Da blir det ikke plass til ett akterstag som går fra toppen av masta og bak til hekken.  Slike båter bruker to akterstag, ett på hver side.  Under akterstaget kommer lensetakkel. De er festet i samme høyde som forseilet. Stagene som kommer lenger ned på masta betegnes som sjekkstag.  Er du litt mer internasjonal så heter det checkstay.  Har båten ett sett med sjekkstag er de gjerne festet omtrent midt på masta.  Båten på tegningen har fire stag på hver side som alle går til et punkt nesten helt bak på båten.  (se også under rigg)  Du kan se et ordentlig bilde av båten her:  Alinghi

Ombord på slike båter (Eks. Volvo Ocean Race) er man hysterisk opptatt av vekt og vektfordeling.  Jeg må bare ta med to morsomme historier om dette.  De er helt sanne.  Mannskapet og skipper Knut Frostad på "Djuice Dragons" kappet skaftet på tannbørstene sine for å spare vekt.  Det er mulig Frostad forsøkte å leke litt psykolog når han fant på dette, men alle monner drar sa musa og pisset i havet.  Paul Cayard skipper på "Pirates of the Caribbean" ble fnysende rasende en dag han oppdaget at to par solbriller lå på le side nede i båten.  Det er lov å flytte personlig utstyr.  Derfor stues dette lengst mulig mot lo side for å få best mulig vektfordeling.  I det siste tilfelle ble faktisk mannskapet litt snurt.  Dagen etter ble alle solbrillene hengt pent opp på feil side.  Soga sier at Paul tok poenget.

PS:  Det er en ting som er utrolig smart med internett og publiseringer som skjer der.  Til å begynne med var forklaringen min til lensetakkel feil.  Jeg har ingen erfaring med slikt utstyr fra min egen båt, og var rett og slett helt på jordet.  Det er ikke bra dersom du er i båt !  Heldigvis ble dette oppdaget av:

 

Lik:

Sailing is not for the faint of Hart.  Det verste med seilene er verken lus eller rev.  Det finnes "lik" der også.  Heldigvis er ikke virkeligheten like grusom som den kan høres ut.  Hvem var det som egentlig som fant på dette ordet?  Hadde Dracula seilbåt?  

"Lik" er tau begavet (sydd fast) langs kanten av seilet for å forsterke det.  Stort sett kanten av seilet.  Underlik akterlik osv.  Verre var det ikke.

 

Lo / Le:
Lo er den retningen vinden kommer fra.  Da må antakelig le være være på den andre siden.  Den retningen vinden blåser til.  Lo og le er viktige begrep i en seilebåt, særlig ved regattaseiling.  Da gjelder regelen:  Når båter seiler på samme halser så har den som er i lo vikeplikt.  Det vil si den som er nærmest vinden.

Noe helt annet er det dersom noen i en båt begynner å le, fordi noen i en annen båt lo.  Det kan det bli veldig moro - eller?

 

Loffe / Stalle:
Kan dette bety at farten på båten skal reduseres?  Slik at den bare så vidt "loffer av gårde"  Nei da - Så enkel er ikke seilspråket.  Du bør ikke begynne å glede deg til mat heller.  Det har ingen ting med loff å gjøre. 

Når vi først er inne på mat så er det er neimen ikke sikkert at du forstår det, når de vitterlig har tenkt å servere mat ombord.  Enkelte kaller det å spise for "skaffe".  Bestikket kalles "skaffetøy", og tallerkenene for "pletter".  Vet du hva stedet der maten tilberedes heter?  Prøv deg ikke med kjøkken.  Det heter "pantry" i en liten båt, eller "bysse" i en stor.  Stuerten (kokken) i de gamle seilskutene var antakelig en skikkelig trøtting.  Derav uttrykket "byssan lull"

Loffe er jo et ganske artig uttrykk, og det betyr faktisk at kursen på båten skal forandres mer opp mot vinden.  Ofte så mye at båten ikke kan seile langt på denne kursen uten å miste farta. "Loffing" brukes mye i regattasegling for å gjøre det vanskelig for en innhentende båt ( eller båter) å passere.

Forsøker en å gå skarpere mot vinden enn det båten klarer vil den til slutt stoppe.  Vindtrykket i seilene blir borte slik at de bare blafrer i vinden.  Dette kalles å "stalle".  Det er i alle fall min mening.  Andre mener at båten staller når vinkelen mellom vind å seil blir så stor at omtrent like mye luft passerer seilet både foran og bak.  Da blir det ingen framdrift og båten stopper.  Vinden vil bare presse båten over på siden "krenge"

 

Logjerrig:

Mææææ - Jeg har ikke en eneste lodott å gi bort.

  Nei det har ingen ting med at båten er loslitt.  Det betyr at dersom en slipper roret så svinger båten opp mot vinden.  Konferer forklaringen til lo og le.  De fleste båter vil dreie mot vinden når en slipper roret.  Det er mer ønskelig enn at båten faller av med vinden.  (legjerrig)  Ideelt sett burde båten være i balanse uansett kurs og vindretning.  Med en gang en må tvinge båten på rett kurs ved hjelp av roret mister man fart. 

Det foretrekkes likevel at båten er litt logjerrig.  Det er lettere for rormannen og ha kontroll på båten når han kan kjenne et svakt press på roret.

Her kan du lære mer om hvordan masta skal reguleres for å få balanse i båten:  Fischer Sails

 

 

Lus:

Hva i alle dager gjør disse insektene oppe i seilet?

  De fleste missliker å ha lus i håret, men seilere liker faktisk å ha lus i seilet!  Lusa i seilet er heldigvis bare ulltråder (kan være laget av annet materiale også).  De har gjerne friske farger for å pynter opp i ellers kjedelige seil.  For de innvidde kan de fortelle om luftstrømmen langs seilet er riktig. 

Det er ikke flaut om en ikke vet hva lus er.  Jeg kjenner noen som hadde hatt seilbåt i så mange år at de til slutt måtte kjøpe nytt forseil.  Kona lurte på hva i alle dager disse løse trådene i seilet var for noe?  De var sikker bare å klippe bort, og det gjorde hun. 

 

Løygang

Dersom du skulle snuble i ei skinne som går på tvers midt oppe i cockpiten -  Så er det antakelig løygangen.  Storseilskjøtet er festet til en vogn som kan løpe langs løygangen.  Hva dette brukes till?  Jeg tror det har noe med twist å gjøre.  Ja - vridningen i storseilet.  Nei - glem dans og sjokolade, det er tross alt seiling vi driver med.

Se også skjøte eller bildet av en J 22

 

Mast:

 

 

 

 


Masta er her sett ovenfra og ned på båten.  I am going to be sick

  Stor stang som står opp omtrent midt på båten.  Alle seilene er festet i masta.  Ypperlig lynavleder da de fleste moderne master er laget i aluminium.  De tøffeste båtene har karbonfiber mast.  Men karbon leder ikke strømmen dårlig det heller. 

En artig sak er at ved tordenvær kan utladningen fra masta bli så kraftig at det kan se ut som en flamme kommer opp fra toppen.  Dette fenomenet kalles:  "Sankt Elms Ild".   Nei - Jeg har aldri sett det, men det betyr ikke så mye.

 

Navigasjonsplass:

Fint sted å sitte når båten går på grunn.  Man ser ingen ting fra dette stedet og det er sjelden plass til sjøkart der.  De små båtsport kartene går som regel akkurat.  Hvorfor bestikket skal være der, det har jeg ennå ikke forstått?   Men ok  - Et sted må en vel ha kniver og gafler selv i en seilbåt.

Bildet er fra en Bavaria 42 Cruiser

 
 

Pulverkaffe:

Dop for seilere.  Av en eller annen mystisk årsak er termos med varmt vann og pulverkaffe standard utstyr i nesten alle seilbåter.  Liker ikke seilere god kaffe?  Noen til og med nekter å drikke annet???? 

På noen velutstyrte båter hender det at du kan få Rett I Koppen i stedet for kaffe.  Eller kanskje tea.

 

Pålestikk:
Seilerne favorittknute -  Du kan ikke seile om du ikke kan slå et pålestikk!  Brukes for eksempel til å feste fokkeskjøtet til seilet.  Fin knute for å lage ei løkke som ikke sklir på tauet eller forandrer størrelse om en drar i tampen.  Som navnet indikerer utmerket knute for å lage ei løkke som kan legges over en påle ved fortøyning.  Etter min mening ikke like bra dersom fortøyningen må være gjennom en ring.  Knuten sitter godt, men den er vanskelig å løsne så lenge tauet er stramt.  Til gjengjeld er den lett å få opp når tauet er slakt.  En god måte å feste tauet på dersom du vet at langenden vil være stram når knuten skal løsnes er vist her:  http://vimeo.com/45122098

 

Ratt, Ror og litt om Kompass:


 
Her er vi på vei under Kjøkøysund broa.  Det er trangt om plassen selv om broa er 28 meter høy.  Båten må treffe midt mellom de to lampene under broa.

Seilskoene er direkteimportert fra Spania.  Fabrikken heter Pielsa

  Stor rund sak bak i båten som stort sett bare står i veien.  Rattet er fint å holde i særlig for rormannen, og helst når det er trukket med elgskinn.  (Kuer kan til nød gå an)  Rattet er koplet til roret som er ei diger finne plassert under båten langt bak.  Dreier en på rattet så svinger også roret.  På bildet til høyre står Jørgen rett foran roret. 

Når en står bak rattet på en seilbåt, så ser en masta og veldig mye seil, men lite annet.  For å få bedre sikt, kan det være praktisk å sette seg ut på siden av båten.  Dersom rattet er lite, må en både strekke og bøye seg for å nå det.  Det blir selvfølgelig slitsomt i lengden.  Det er to måter å løse dette problemet på.  Båten kan ha et digert ratt.  Eller den kan ha to ratt, ett på hver side.  Autopilot er også et alternativ.  Noen seilere har navn på autopiloten og andre har kona. (som autopilot)

På bildet er det jeg som holder i rattet.  Båten er den 62 fot lange SIRIUS of ART og eieren heter Henning. Hjemmehavna er Isegran i Fredrikstad.  Som dere ser så er rattet trukket med - elgskinn selvfølgelig.  Søylen som rattet er festet i heter Pidestall.  På toppen er det vanlig å ha kompass slik som her.

Huff da jeg var sikker på at du viste hva et kompass var.  Som regel så er det ei glass/plast kule fylt med sprit eller olje.  Midt i kula er ei pil som hele tiden viser veien nordover.  Da er det bare å seile i stikk motsatt retning om du vil sørover.  Under pila ligger ei rund skive som kalles kompassrose.  Den viser himmelretningene, og har en fininndeling i grader som går fra  0 til 360.

 

Regatta:
Regatta er rett og slett konkurranseseilig der det er om og gjøre å seile fortest.  Matchracing er så vidt jeg vet det samme, men der konkurrerer to og to båter mot hverandre.  Nå finnes også noe som heter lagseillas.  Der seiler to lag mot hverandre.

Regattaer seiles på baner.  Lange seilaser bruker ofte øyer eller faste merker for å angi banen.  Korte baner blir som regel merket opp med bøyer.  Seilere er antakelig matglade mennesker for en av de mest benyttede banetypene kalles "pølsebane".  Nå tror jeg du har begynt å få grepet på dette.  Antakelig har du allerede forstått at du ikke får noen pølser der.  Navnet kommer av fasongen til banen.  To andre populære varianter er trapes og trekant.  Trekantbanen var den gamle olympiabanen.  På en slik bane blir det mye kryss og slør.  Men siden slør ikke ansees som særlig interessant, så har pølsebanen blitt mer populær.  Der foregår mesteparten av seilingen på kryss og lens.

Det er dessverre ikke enkelt å forstå noe av regattaer for en utenforstående.  Jeg tenkte likevel jeg skulle driste meg til et forsøk på å forklare litt. (Jeg har faktisk gått på kurs om regattaseiling)

Matchracing med to like båter er enklest å forstå.  Båtene starter likt og den som kommer først i mål har vunnet. 

Melges ved runding av merkeI en vanlig regatta med flere forskjellige båter er det alminnelig å bruke fellesstart.  Da er det nesten umulig for en utenforstående å forstå hvem som har vunnet.  De forskjellige båtene har et handikap beregnet ut i fra en målemetode.  En av de vanligste heter "LYS".   Om det er entypebåter (like båter) er det enklere for da har førstemann i mål vunnet.  Det vil si om båten ikke har brutt noen av de ganske intrikate regattareglene.  I noen regattaer benyttes "gundermetoden"  da er det nesten umulig å forstå noe av starten, men de tregeste båtene starter først og de raskeste (høyest lystall) sist.  Målgangen blir enklere i og med at handikapet er tatt i starten.  Derved blir førstemann i mål vinneren.

Lagseiling har sine egne sære regler og er forbeholdt entusiastene.

Grunnreglene for hvordan en start skal foregå er relativt greie.  5 minutter før start skytes et skudd og samtidig heises et klasseflagg.  4 minutter før start skytes det igjen, og da heises startflagget.  Anvendes de "snilleste" startreglene heises signalflagget "P" populært kalt: "Blue Peter".  1 minutt før start skytes det igjen og "Blue Peter" fires.  Ved det 4. skuddet går starten og da fires klasseflagget.  

OBS
Er det tvil så er det flagg signalene som angir riktig tid og ikke skuddene.  Har en båt tyvstartet kan den ved en "Blue Peter" start fri seg ved å gå tilbake og runde en av de to markørene som viser startlinjen.  Som regel blir det da enten startbåten eller ei bøye. 

Nå har du sikkert forstått at det finnes en mengde regler for hvordan en regatta skal foregå.  Alt dette skal være beskrevet i et dokument som kalles seilingsbestemmelsene.

 

Rekke og Rekkestøtter:
De fleste seilbåter har et gjerde rundt båten.  Det består som regel av vaiere.  Mest vanlig er det å ha to over hverandre.  Dette gjerde kalles på båtspråket for rekke, og  gjerdestolpene kalles rekkestøtter.  Som en ekstra sikring av folk og fe, (barn og hunder) hender det at noen spenner opp en netting mellom ripa og den øverste vaieren.  Enkelte "tøffe" seilere liker verken rekka eller nettingen.  De kaller slikt utstyr for "grisegard".

På bildet ser du en ganske vanlig rekke bortsett fra at den har en åpning/port.  Den er mellom de doble rekkestøttene.

Den fremre delen av rekka er laget av rør og kalles pullpit.  Avslutningen akter kalles pushpit.  Se også bildene av baug eller Rullegenoa.

Er det noen som har lagt merke til noe rart på dette bildet?  Genoaskjøtet går ikke rundt vinsjen.  Hvordan kan det ha seg?  Forklaringen er enkel.  Eieren av denne båten (ok, det er meg) er notorisk lat. Når han er ute på tur drar han skjøtet opp til den elektriske vinsjen på hyttetaket.

 

Rev:
Oppe i seila gjemmer det seg mye rart.  Som om det ikke er ille nok med lus, så skal det vissnok være rev der også.  Kanskje det er reven som har dratt med seg lusa?

Når det blåser kraftig så melder behovet seg for å redusere seilarealet.  Det kalles merkelig nok for å reve.  Seilet reves ved at den nederst delen senkes ned på bommen.  Den gamle metoden for å holde den overskytende  delen av seilet på plass, var å ha en rekke snorer (revelisser) festet i seilet.  På bildet nede til høyre ser du ei seilskute der det henger 5 revelisser.  Disse knøt man rundt bommen.  Moderne båter har som regel en blokk festet forran og bak i seilet.  De er festet passe høyt oppe.  Et finurlig system gjør at man kan nøye seg med å stramme bare et tau.  Det går rundt begge blokkene og drar seilet ned mot bommen.  Selden har et ennå finere system der revelina går til en sleide inni bommen.  Fra sleiden går det ett tau opp bak på bommen og et tau forran.  Da slipper man å ha blokker i seilet. 

Bildet til venstre er fra båten til Sven.  Her har han tatt det første revet.  På denne båten er det bare et tau som går gjennom en malje i seilet.  Framme ved masten har seilet en tilsvarende malje.  Den hekter man fast i en krok som sitter på masten.  Når en rever, må en først slakke fallet.  Så strammer man seilet ned til bommen, og til slutt strammes fallet på nytt.  Det er vanlig at en kan to rev.  På store båter kan det være flere.

Metoden beskrevet gjelder stort sett for et tradisjonelt storseil.  Rullestorseil og rullegenoar kan enkelt reves ved å rulle inn litt av seilet.  Nå rister racerseilerne på hodet og sier:  "Ja, men da ødelegges profilen i seilet, og i storseilet mister man strammingen langs masteliket".  I storseilet kan en til en viss grad bøte på dette ved å ha vertikale spiler. 

Racergutta rever ikke forseil, de bytter til et mindre seil.  Forstaget har gjerne to spor, derved kan en heise opp det mindre seilet før en tar ned det store.  Denne teknikken kalles peeling.

 

Rigg,  Brøkdelsrigg og Masthead
 

Her er Alinghi en av båtene som gjerne vil vinne America's Cup.  Forseilet går ikke til toppen av masta, så denne båten har brøkdelsrigg.

  Her er det fristende å begynne med det siste først.  Forstår du seilernes morsmål engelsk så gir svaret seg selv.  Det betyr rett og slett at noen har fått masta i hodet.  I dårlig vær kan masta blåse ned,  eller noen kan ha sklidd på dekket og slått hodet i masta.  Det er viktig å beherske denne delen av seilterminologen slik at en straks kan gi riktig hjelp.  For eksempel blåse på rett sted eller sette på plaster.

Riggen er stort sett masta og alt det som er festet til den, slik som seil, vant, stag og tau.  Her kan det kanskje være på sin plass å nevne at tau eller vaier som vanligvis står fast, kalles stående rigg.  Tau som brukes til justering av seilene kalles løpende rigg

Båten har brøkdelsrigg når forseilet ikke går opp i toppen av masta.  Brøken gis av hvor høyt opp seilet går i forhold til hele masta.  Går forseilet helt opp i toppen heter det masthead.  Unnskyld, men da var muligens den første forklaringen om å få masta i hodet er ikke helt riktig?  Det var rart, den virket så fornuftig.

Her er linken til en side der de har bilder og forklaringer til de mest alminnelige seilskute riggene:  Maritime hjemmesider

 

Ripe - Reling - Esing - Eke:
Ripe bør ikke bety at båten har blitt stygg og ripete.  Det er rett og slett den øverste kanten på båtsiden. 

Reling betyr det samme. 

Jeg kommer fra en av de få øyene i Norge som mange mener ikke er noen øy nemlig Rolvsøy.  (Mellom Sarpsborg og Fredrikstad).  Når jeg rodde på Visterflo med eka (robåt med speil i begge ender) kalte vi ripa for esing.

Ved inngangen til Vindö Marin ligger Gösta's gamla Eka.  Den er relativ stor 2/4 personer kan ro samtidig.  Ett sett med årer er på plass, men tiljer (bunnlemmer) og tollepinner ( i stedet for åregafler) mangler.  Det er nok en stund siden Gösta var ute og rodde med eka si.

 

Rorkult:
For de virkelig coole seilerne som vil ha god feeling med styringen.  Rorkulten er bare en arm i stedet for ratt.  En stor fordel har den - Rorkulten tar liten plass og kan enkelt brettes opp langs akterstaget.  Da er den helt ute av veien når seilturen er slutt.

Bildet viser en J 22.  Den har rorkult.  Riktignok er det coolt med rorkult, men det er først og fremst de små båtene som har det.  Der det rett og slett ikke er plass til et ratt.  På store båter er det utveksling mellom ratt og ror.  Det ville bli for tungt å styre med en rorkult som sitter direkte på roret.

 

Salingshorn:

Sitter oppe i masta og holder vantene ut fra masta.  De er ikke til å stange med.  Seilbåter er glad i å ligge longside (langsetter) på bryggene.  Gjerne flere utenpå hverandre.  Da bør en passe på så mastene ikke ligger rett overfor hverandre.  Da kan faktisk salingshornene begynne å stange om det kommer store bølger. 

Salingshorn kalles også spredere.  Det er muligens et bedre ord for det forklarer hva salingshornene gjør.  De sprer vantene ut fra masten.  Lurer du på hva vant er for noe?  Det skal også være forklart ett eller annet sted.  

 

Seil:

  Store duker som fanger opp vinden og får seilbåten til å bevege seg.  I gamle dager var seilene laget av bomull og silke, så kom dacron og da ble seilene lettere, tettere og de råtnet ikke.  Nå er de laget av masse rart.

Det kan være forskjellige typer plastduk laminert sammen ved hjelp av avanserte prosesser.  Mellom lagene kan det være tråder av for eksempel karbon - aramid - spectra - vectran eller kevlar.  Det er for å gjøre seilene solide og mer strekkfaste slik at de beholder fasongen selv i sterk vind.

Spinnakere er som regel laget av nylon.

Båten på bildet har to seil.  Ett foran masten som i dette tilfelle er en genoa.  Ett bak masten som kalles storseil.  Begge er trekant seil.  En slik rigg kalles bermudarigg.

 

Skjøte og stikk i skjøtet:
Tau som er skjøtet på seilene for å få festet dem til båten.  Du kan stramme og slakke seilet ved å dra i disse tauene. 

På storseilet er det vanligst med ett skjøte, og for å få kraft nok må det gjerne gå gjennom en talje.  Bilder av storseilskjøtet kan også sees under løygang eller bom.  Det finnes båter som bruker begge tampene på skjøtet.  Da får en et tau på hver side av båten.  Dette kalles tyskerskjøte.

Forseilet har som regel to skjøter ett på hver side av båten.  Begge er festet i det aktre hjørnet nede på seilet.  Det vil si hjørnet mellom akterlik og underlik.  Har båten en selvslående fokk så har den bare ett skjøte.   

Siden vi snakker om skjøte så kan det være på sin plass å nevne uttrykket: "stikk i skjøte".  Hva i alle dager kan noe slikt bety?  En samtale mellom garvede seilere kan for eksempel høres slik ut:  "Jo - Det blåste friskt den dagen, men med et stikk i skjøte så gikk det greit".  Stikk kan bety knute, men hvorfor skulle man knyte knuter på skjøte når det tydeligvis blåste mye?  Selv ble jeg så nysgjerrig at til slutt måtte jeg bare spørre noen.  Da fikk jeg til svar at det var å slippe litt ut på skjøtet.  På den måten fikk man redusert vindpresset sideveis.  Dersom dette ble utført riktig, så fikk en samtidig rettet kraften fra seilet mer forover slik at båten gikk fortere.  Hvorfor gjøre noe enkelt, når det er mulig å gjøre det helt uforståelig?

Det er to knuter en gjerne bruker på et genoa skjøte.  Det er festet til seilet med et pålestikk.  På tampen har en som oftest en åttetallsknute for å hindre tauet i å løpe ut. Se figuren til venstre.

Det finnes en knute som en helst ikke vil ha på skjøtet og det er "fittestikket".  Den forekommer oftest dersom en har fått mye tvinn i tauet.  Mange båter har ei føringsrulle for å lede tauet riktig inn mot vinsjen.  Det er mellom vinsjen og rulla at fittestikket elsker å plassere seg.  Derved får en ikke slakket skjøte.

Jeg aner ikke hvem som har funnet på navnet til denne knuten for så veldig pent er det ikke.  Som du sikkert forstår så er ikke seilere så uskyldige som de utgir seg for.  De tenker ikke bare på seiling, men på mat og drikke og ikke minst på damer.  Antakelig også visa versa, men om det kan jeg ikke så mye.  Banneret under er pent laget, men teksten er ganske grov.  Jeg måtte bare ta det med siden vi nå allerede var i det grisete hjørnet.

 

Slør (e):
Båten seiles med vinden inn fra siden eller litt skrått bakfra.  Blåser det ikke for mye, er dette antakelig den fineste vindretningen å seile i.  Det blir stille og rolig i båten slik at mor kan vaske opp.  Håper at jeg klarte å hisse opp noen damer nå.  Nei - Jeg tenkte ikke på de med slør, men de med lilla skjerf.

Jeg har forresten ikke sett så mange med burka i seilbåt, men det kommer nok.

 

Spiler:
Det samme som damene har i korsettet.  Her er det imidlertid snakk om å få fin profil i seilet.  Det finnes en mengde forskjellige spiler.  Noen er flate, andre er runde.  Noen er ikke like tykke hele veien.  De er gjerne tynne der en vil at seilet skal bue mye, og tykkere der en ønsker at seilet skal være flatere.  Dersom alle spilene går hele veien fra akterlik til mastelik så kalles seilet for fullspilet.  Spilene ligger inne i lommer som er sydd i seilet.  Disse kanalene kalles gjerne spileposer.  De er som regel åpne ved akterliket, slik at spilene kan settes inn og tas ut.  Ved åpningen er det gjerne en strammeanordning, slik at en kan regulere hvor hardt spilen skal presse i seilet. 

Båten på bildet under har fire spiler i storseilet.  Det kan se ut som om de to øverste er gjennomgående, mens de to nederste ikke er det.

 

Spinnaker / Gennaker:


Rød hvit og blå spinnaker


Rød gennaker
  Spinnaker er et stort lett ballongaktig seil.  Den har gjerne friske farger, og pynter opp foran på seilbåten.  Fint seil for de med medvind og hjemlengsel. 

Vil du vite mer om spinnaker?  Den har tre hjørner som festes til båten.  Toppen er festet til spinnakerfallet.  De to andre er i bunnen.  Ved det hjørnet som er nærmest vinden brukes det som regel en spinnaker bom for å holde seilet ut fra båten.  Tauet fra dette hjørnet heter bras.  Det siste hjørnet er festet til spinnakerskjøtet.  Spinnaker bommen har som regel et opphal og nedhal.  For å flytte skjøtepunktet til skjøte og og bras hender det at man setter på et ekstra tau med en talje i enden.  Denne talja kalles sugge.  Nå har du kanskje forstått hvor jeg vil hen?  Det å seile med spinnaker ser flott ut på avstand, men ombord i båten må en holde styr på masse tau.  I dette tilfellet 7 stykker. 

Har du vært i båtutstyrsforretninger og undret deg på hvorfor det er så mange farger og mønstre på tauene?  Det er ikke bare for å pynte opp i seilbåten,  men for å holde dem fra hverandre.  Slik at en strammer eller slakker det rette tauet.

Gennaker eller asymmetrisk spinnaker er et seil som er lettere å håndtere enn spinnakeren.  Spinnakeren har bare et fast punkt i toppen, men gennakeren har to.  Forliket er feste oppe i masta og nede i en fast bom.  Denne bommen stikker ut framme i baugen.  Gennakeren skjøtes omtrent som en genoua.  Den er ikke like stor som spinnakeren og den egner seg best når vinden kommer fra tvers og skrått bakfra (slør).

 

Sprayhood:

  Mange ord i seilterminologien er avledet fra engelske ord, og noen er engelske.  Sprayhood er reinspikka engelsk, men en grei oversettelse til norsk vil etter min mening bli vindskjerm.  På noen båter er den laget av duk og rør som en kalesje.  (se bildet)  På andre er den fast.  Eksponenter for sistnevnte er mange av de svenske båtene.  Kanskje ikke veldig rart, for det er her oppe i Norden vi er mest plaget av surt og kaldt vær. 

Bildet til venstre er fra min egen båt da vi seilet den hjem fra Danmark.  Det var tidlig på våren og ikke særlig varmt.  Både Hans og Einar forsøker å krype så godt de kan innunder Sprayhooden.

 

Spri bom/stake:
Det er en bom som brukes for å få forseilet eller spinnakeren lengre ut på siden av båten.  På den måten kan seilet fange vinden bedre.  Hva dette ordet kommer fra vet jeg ikke, men det gir meg visse assosiasjoner.  Damene på den kjent franske klubben Moulin Rouge er dyktige på dette.

På det øverste bildet under spinnaker ser en hvordan bommen brukes ved spinnakerseiling.

 

Stag og Rods:
Vaier som kommer fra toppen av masta og er festet foran og bak.  Jeg vet ikke sikkert om det er disse wirene som får båten til å gå over stag, men de hjelper i likhet med vantene å holde masta på plass.  Er du så heldig/uheldig at du har fått bli med i en "high tech" regattabåt.  Da kan det hende at vant og stag ikke er laget av spunnet vaier, men av massive stenger.  Dette kalles på dårlig norsk: "rods".

Noen båter har et stag som går fra ca midten av masta og litt fram på dekket.  Dette staget er da mye kortere enn forstaget og har det nusselige navnet "babystag".  Hva det brukes til?  Du kan bøye masta og det motvirker pumping.  (Uønskede vibrasjoner i masta)

 

Storseil:
Seilet bak hovedmasta.  Et noe misvisende ord siden storseilet svært ofte ikke er det største seilet på båten.

Seilet på bildet er som du ser trekantet.  På en gaffelrigget båt vil det være firkantet.

Når en skal fire (ta ned) seilet er det vanlig å brette det pent fram og tilbake oppå bommen.  Så surret man det fast med stopper (seisinger).  Var en ekstra nøye så hadde en et bomtrekk over det hele.

Dette var en omstendelig jobb.  Så en dag var det en luring som fant ut.  Man tar noen snorer og strekker dem fra ca midten av masta og fordeler dem bakover på bommen, noen på hver side.  Disse snorene hindrer seilet fra å skli av bommen når det ble tatt ned.  Snorene kalles lazyjacks.  (se tegningen til høyre)

Senere fant en ut at bomtrekket også kunne integreres i dette systemet, ved at en slags pose ble holdt oppe av snorene.  Posen kunne åpnes og lukkes på toppen med en glidelås.  Posen kalles lazybag.  Det er den blå posen oppå bommen.

Noen ganger er det ikke så lett å huske hvordan Lazyjack snorene skal være.  Jeg har tatt et bilde av båten min, og tegnet de tre snorene som brukes der i forskjellige farger slik at det skal være lett å få arrangert de på riktig måte.  Nesten alle andre SO 40,3 har tre fester i Lazybag'n, men min båt har 4.

 

Styrbord og Babord    Lateral- og Kardinalmerker:
Ordet styrbord kommer antakelig fra den gangen seilbåtene (for eks. vikingskip) hadde et bord eller åre festet bak på den ene siden.  Dette bordet brukte de til å styre båten.  Vanligst var det å ha bordet på høyre side av båten når en så forover.  Det vil si at styrbord var den siden på båten der styrebordet var festet.

Engelskmenn er flinke til å finne forklarende ord.  De kaller babord for port.  Det vil si den siden av båten som du legger inn mot brygga.  Det er selvfølgelig ikke fint å få styreåra klemt inn mot brygga.

I våre dager har de fleste seilbåter styreposisjonen i midten.  På motorbåter er det fortsatt vanligst at den befinner seg langs en av sidene.  Det naturlige må da etter min mening være å plassere styreanordningen på styrbord side.  Mange svenske båtbyggere har ikke forstått dette, så prøv ikke å bli forvirret om du skulle komme ombord i en svensk båt der styreposisjonen er på "feil" side.  Dette har svenskene gjort bare for å være fulle av F...  Om du er like gammel som meg, så husker du sikkert at de kjørte på feil side av veien også.

Konklusjon:   Når du ser forover i båten er styrbord lik høyre side og babord lik venstre side.

 

Av og til kan slike røde og grønne stolper, som det er bilde av her, dukke opp ute i vannet.  Da er det viktig å kunne  dette med styrbord og babord.  Er du gjest i båten så overlat til skipperen å ta seg av slikt.  Han vet sikkert at dersom dere seiler i ledens retning, så skal de grønne være på styrbord side og de røde på babord.  Ledens retning går stort sett fra havet mot land, men det sikreste er å se etter på sjøkartet.  Der er det piler som viser ledens retning.  Stakene inngår i en serie sjømerker som kalles lateralmerker. 

På bildet av sjøkartet jeg har valgt å vise her, ser man 2 piler som begge viser ledens retningen.  Den ytre leden går nordover, og den indre - går fra havet mot land.  Kartet viser området mellom Gullholmen og Islandsberg i Sverige.

En liten huskeregel kan være at dersom en seiler i ledens retning, så skal grønne staker mot den siden av båten som har grønn lanterne, og røde staker mot rød lanterne.  Går en mot leden!  Ja - Da er det motsatt!

OBS - Svensker er dessverre ikke helt til å stole på.  Mange mener at de er veldig samvittighetsfulle.  Siden min farfar var svensk, så er det tungt for meg å måtte innrømme at så ikke er tilfelle. Et medlem av familien var faktisk fyrvokter i Havstenssund.  Jeg får håpe at han ikke har vært med på å sette ut disse stakene.  I Norge er vi stort sett enige med oss selv om at de røde stakene skal være flate på toppen og de grønne skal være spisse.  Bildet av den grønne staken er tatt i Sverige, og som du ser så er den ganske flat på toppen.  (Jeg håper virkelig ikke at det er fargen som er feil ! ????)

Det finnes mange andre fine merker ute på havet.  Jeg tar ikke med alle her.  Dersom stolpene er røde og sorte markerer de en midtgrunne.

Det finnes faktisk noen merker, som de geistlige har satt ut!  De er der, for at folk i kystområdene skal komme trygt til kirken.  De heter kardinalmerker. (en liten presisering)

Mange byer og tettsteder har kirken plassert slik at den fungerte som et slags fyrtårn, eller et landemerke som var godt synlig ute på sjøen.  Bildet er fra Lysekil.

 

En liten trøst til slutt.  Dette med styrbord og babord kan når det forklares høres enkelt ut, men i praksis er det fort gjort å rote om en ikke er helt fortrolig med begrepene.  Selv dreit jeg meg ut for en stund tilbake fordi jeg ikke hadde fått med meg en meget viktig detalj. 

Når vi bruker uttrykkene styrbord og babord så husk at det alltid er båten din som er referansepunktet.  Det vil si at ting befinner seg til styrbord eller babord i forhold til båten du er ombord i.

Det er selvfølgelig fryktelig flaut for en erfaren seiler å innrømme at han har problemer med slike basale begrep.  Noen har sine egne hemmelige knep for å huske hva som er riktig.  En variant ser du på bildet.

 

Trim:
Ivrige seilere driver med trimming hele tiden, men det betyr slett ikke at de jogger rundt på dekket.  Det er masse som kan trimmes på en seilbåt, men seilene er selvfølgelig veldig viktige.  Hva trim er for noe?  Å trimme seilene betyr å justere dem slik at de utnytter vinden best mulig.  Siden vind og bølger stadig er i forandring, så må man trimme hele tiden.  De som er mest aktive og trimmer riktigst, seiler som regel raskest. 

Turseilere jobber som regel ikke så frenetisk med trim - 5 eller 6 knop er det så nøye. 

Vant:
En vinner ikke så mye på å stramme vantene, men kanskje masta bøyer seg mindre?  Vant ombord i en seilbåt er vaier som kommer ned fra masta og er festet ut til siden.  De er der for å støtte masta sideveis.  Veldig vanlig er det at de ikke går rett ut til siden men skrår litt bakover.  Derved støtter de masta forover samtidig. 

Skal du entre (gå ombord) i en seilbåt fra siden er vantene fine å ta tak i for å dra seg ombord.  De er solide og tåler bedre å bli dratt i enn rekkaRekkestøttene er som regel ikke særlig solide.  De bøyer seg lett.  Tenk deg at du blir invitert ombord i en seilbåt, og det første du gjør er å bøye rekkestøttene.  Det gjør sjelden skipperen særlig glad, og du har startet besøket ved å dumme deg ut.  Store seilbåter har ofte en åpning i rekka.  Da benytter du den, om du skal ombord.

Det heter vant i entall og flertall.  Vanter kan også være kjekt å ha ombord i en seilbåt, men det for å holde hendene varme. 

 

Vindøye:

Før jeg fikk være med i en seilbåt så ante jeg ikke at vinden faktisk har et øye. 

Jeg tror du kan se det når båten går rett mot vinden.  Da du får vinden rett i øyet.

 

 
 

Vinsj / Kvern:

Likner på ei diger trådsnelle. Den kan du surre tauet rundt, når du trenger å stramme det hardt.  Når du sveiver med et håndtak på toppen av vinsjen går snella saktere rundt enn det du sveiver.  På grunn av utvekslingen får du mer kraft til strammingen.  Har båten selvskjøtende vinsj bør du ikke engang dra i enden av tauet.  Da kan du sveive med begge hender til du blir helt mørkerød i fjeset.  Gjør du det, har du antakelig strammet for hardt.  Som regel er det 2 utvekslinger på vinsjen, avhengig av hvem vei du sveiver.  Snobben Sven, han med Sweden Yachten har noen australske vinsjer med 3 eller er det kanskje 4 utvekslinger.  Ja vel, jeg må bare innrømme at jeg faktisk selv har en elektrisk.

Noen kaller også vinsjen for kvern.  Hvorfor vet jeg ikke.  Kanskje kulelageret er dårlig, eller har de muligens forsøkt å lage pulverkaffe?

Båten på bildet øverst er godt utstyrt med vinsjer.  Antakelig så er de hydraulisk drevet, for det ser ikke ut til at de har noe hull for sveiva på toppen.  De har pakket den ene vinsjen godt inn med tau.  For oss med litt mindre båter holder det som regel med tre ganger pluss en gang rundt selvskjøtingsringen (Self-tail) på toppen. Det blir som på det nederste bildet.

Til slutt:  Tauet skal surres rundt vinsjen med klokka.  Jeg har litt tungt for det, så det hender fortsatt at jeg roter med dette.  Kona mobber meg og påstår at hun aldri gjør feil.

 

 

Er du med ennå?  Flott, men nå orker ikke jeg mer.

 

 

 

Femten mann på daud manns kiste, Skip O’hoi, ei tønne med rom

 

 


Dersom du ikke forstod noe av disse forklaringene, eller bare syntes de var dumme, så forsøk noen av disse sidene:

Denne siden er veldig bra laget:    Seilkurs 
Her er  den mest komplette og sakligste:  Seilordliste 
Her er det ikke bare seilbegrep: Maritim ordliste
Er du god i tysk så kan du se her:  Modellskipper
Wikipedia har en fin ordliste:   Glossary of nautical terms
Her er det virkelig mye og på flere språk:
Online Nautical Dictionaries


Fikk du lyst til å lære mer om seiltrim så kan kanskje denne siden passer: 
Fischer Sails

 

Nautisk Leksikon for Landkrabber

Det finnes folk som har skrevet bøker om hva maritime ord og uttrykk betyr.  Som jeg har nevnt tidligere, så er engelskmennene flinke med maritime ord.  Likevel kan en del uttrykk være vanskelig å forstå selv for en innfødt engelskmann.  Herrene Henry Beard og Roy McKie har laget en bok for å rette på dette.  Boken er oversatt til norsk av den kjente seileren Odd Børretzen.  Han forsøkte seg en kort periode, for å være snill mot kona, med motorbåt.  Men han har nå falt tilbake til gamle seil-synder.  Jeg vet ikke om det er i oversettelsen det har gått galt.  Jeg ante forresten ikke at Odd Børretzen forstod engelsk i det hele tatt.  Forklaringene er om jeg skal si det selv, ikke en dritt bedre enn mine egne.  De fleste er  verre.  Boken er utgitt på Aventura forlag og heter: "Nautisk Leksikon for Landkrabber".

På denne siden fant jeg noen smakebiter fra boken:  På rett kurs med Sirenas!

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Tilbake til huset:                          Tilbake til båtsiden:     

 

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~